Garn fra New York

Med tre besøk hos PurlSoho er det ikke til å komme fra at det ble med noen nøster hjem. Alt garnet deres er nydelig, fargene fantastiske og det er særdeles vanskelig å gå derfra uten og plukke med seg bare litt til.  Særlig siden de nøstet opp garnet for meg, det er jo så kjedelig å gjøre selv. 

 

Øverst ser dere to nøster to nøster Koigu Kersti (som jeg faktisk fikk 40% avslag på siden det var siste i hvert fargeparti), to nøster Koigu Kerrtu )som er tynnere enn Kersti= og nederst to nøster merinoull og et nøste merino silk fra Manos de Uruguay, Merinosilken holder på å bli noen pulsvanter, som riktignok er på stedet hvil siden det er varmere i her enn i New York.

Den fantastiske rosa vesken fant jeg hos oilily i Soho. Til under halv pris måtte jeg bare ha den – den er stor og god, kan romme nydataen min og flere skolebøker og så er den jo bare så fin og rosa da! Da jeg kom over et matchende nøste i en garnbutikk på 51. gate, så måtte jeg bare slå til. Jeg fikk ikke med magebeltet, men jeg har googlet litt og tror garnet er MerinoMia fra Prism. Fint er det uansett!

 

PS! Mini (altså symaskinen) er ikke kommet enda, den er på vei fra Amazon, men når den kommer lover jeg flere bilder. Fine lille Mini.

Minisymaskin

Jada, garnbilder kommer, men se hva jeg fant da!

Mini kan bare sy frem og tilbake,  men den har pedal, kan sy fort og sakte og kostet virkelig nesten ingenting. Jeg som egentlig ikke skulle kjøpe flere ting nå… fy meg, fy meg. Men se så søt da!

Ny datababy

Ny data er kommet i hus. Den har mange fine funksjoner. Selv om jeg studerer teknologi, så er datamaskiner en vanskelig verden. Til nå har jeg brukt tiden på å finne en fin bakgrunn på dataen, skifte tastaturspråket til norsk og laste ned firefox. Så mye klarte jeg uten problemer.

En fancy funksjon nydataen har er et program som heter Windows Live Writer, som lar meg lage blogginnlegg uten å gå gjennom blogger. Det ser ut som jeg klarer fint å skrive, men hva med bilder?

Disse tulipanene ser da veldig strekte ut?

DeDenne hortensiaen så bedre ut.

Når jeg har funnet ut hva som er opp og ned på nybabyen, så skal jeg vise frem noe annet enn Windows-eksempelbilder. Garn fra New York, faktisk!

Kjoledilla

Advarsel: Dette innlegget kommer blant annet til å handle om været i California. Dersom du fryser veldig hjemme i snø-Norge, så kan det hende at dette innlegget gjør deg en smule irritert.

Da jeg dro fra Norge for noen uker siden, reiste jeg i Klukka. Dersom du ikke har flydd fløyet (hva skjer med norsken min?) i kjole før, så sier jeg bare en ting: prøv! Ingen buksekanter eller sømmer som strammer etter mange timer i samme stilling og er kjolen av ull, så har slipper du også å irritere deg over at teppet du får er kjempetynt. Klukka fungerte også supert i New York, der var det passe kaldt til at islansk lopi gjorde susen. Bildet over er forresten fra dåpen til Julie, jeg valgte bort bunaden til fordel Klukka som bedre tåler gulp og bleieskifting.

I California er kjole også et veldig praktisk plagg. Nå som februar er kommet er det akkurat passe bekledning å ha på seg en strømpebukse, en langermet tynn genser, småsko og kjole. Kanskje trenger du en liten cardigan eller jakke i skyggen, men kjolen er fortsatt der. Så lenge kjolen ikke er av islandsk lopi da - det blir mer enn en smule varmt selv i skyggen.

Løsningen min har selvsagt vært å handle stoffkjoler. De er svale og fine og kan lettere lufte ut varmen når det blir skikkelig varmt sånn om en måneds tid :) Siden mamma leser bloggen min føler jeg for å si at ikke alle disse kjolene er kjøpt nå i vår; jeg gikk da i kjole i høst også. Uansett - det er søte kjoler, alle sammen, men ingen strikkekjoler.

Strikkerske som jeg nå engang er, har jeg veldig lyst på en strikkekjole i et garn som kan passe i dette semivarme landet. Så - om du enda leser, kanskje du har noen tips?

PS! Jeg gjør meg forresten definitivt best i A-formede underdeler om det ikke kommer frem av bildene :)

Velbereiste masker

Hyacinth ble påbegynt i anledning klasseturen vår til Asia i fjor vår. Mønsteret er nydelig, man kan strikke vrangpinnene enten vrangt eller rett, der er tre border man kan strikke på slutten om man vil - og mønsteret er enkelt å huske. Et fint reiseprosjekt, altså. Garnet er kjøpt i Stockholm våren 2008 og er et nydelig, entråds ullgarn. Jeg fant bilde fra bloggposten min den gang og kan vel konstatere at ikke alt garnet kjøpt i Stockholm har fått sine skjebner enda. *kremt*

Jeg la opp til sjalet på flyet til Singapore. Det ble strikket litt på bussen mellom Singapore og Kuala Lumpur, en god del i Kuala Lumpur da jeg fikk magesyke og lå på hotellet mens alle andre var på bedriftsbesøk, på flyet til Bali var strikketøyet oppe og tilbake i Norge strikket jeg noen få pinner (når jetlagen tillot det) på toget til Trondheim. Jeg hadde da kommet til det mørkeblå feltet og selv om det ikke var særlig mye igjen, så ble sjalet lagt til sides for andre og morsommere prosjekter.

Sjalet flyttet med til Bergen som UFO og ble pakket som flystrikketøy på flyet til Chicago i august. Det var det eneste strikketøyet jeg hadde med også - her skulle alle kluter settes inn. Da jeg, vel inne på flyet fra København, oppdaget at den ene utskiftbare pinnen hadde skrudd seg ut og jeg kun hadde en pinnespiss, hadde jeg mest lyst å grine. For å gjøre det bedre var ipoden selvsagt utladet og flyturen på åtte timer ble tilsvarende lang.

I California har de strikkepinner og jeg tenkte flere ganger at det var på tide og strikke ferdig det etterhvert så irriterende sjalet. Men, det ble likevel med tanken. På helgeturen min til Canada ble sjalet med og den tiden jeg ikke sov på flyene, strikket jeg. Igjen ble sjalet liggende, eksamensperioden kom og gikk og først da det var tid for hjemreise fant jeg ut at nå, nå var det tid for UFO-bekjempelse. Ørten timer venting i København gjorde også susen og 22.desember ble sjalet endelig felt av.

Dessverre er ikke lacesjal ferdige før de er blokket. Blokking stod på timeplanen hele julen, men i likhet med alt annet på timeplanen min, så ble det tilsidesatt for Julie. I New York ble sjalet brukt som skjerf og jeg tenkte på om jeg kanskje skulle la være å blokke det - jeg bruker jo sjal først og fremst som store skjerf og dessuten er blokking fryktelig kjedelig. Men, jeg tok til vett og denne uken ble Hyacinth endelig helt, helt ferdig.

Vi får se om sjalet får like mange reisemål som maskene - det skal litt til, har jeg nettopp innsett.

Hvorfor man elsker New York

Var det en ting jeg på forhånd hadde bestemt meg for å ikke kjøpe i New York, så var det t-skjorte med I ♥ NY. Klisje og harry, har jeg tenkt. Men det holdt hardt - for etter en uke, så forstår jeg hvorfor man kan få en enorm trang til å gå med en slik t-skjorte. Hvorfor?

...fordi storby og natur i møte er uendelig vakkert...

...fordi byen kan brukes av folk...

...fordi man kan vandre gatelangs og oppdage at man smiler av det faktum at apotek blir kalt chemists...

...fordi Magnolia Bakery finnes der...

...fordi Purl Soho er en fantastisk sjarmerende garnbutikk...

Og for alt det jeg ikke tok bilde av - gatevandringer, museer, 5th avenue, Rockefeller center, Times Square, Broadway, NYC skyline i mørket, Brooklyn Bridge, fantastiske musicals, puber, restauranter, bagels, shopping og cosmopolitan (nei, ikke champagne, vi er da i byen for Sex in the City), nye venner, og så utrolig mye, mye mer.

Aller mest elsker jeg kanskje New York for denne episoden:

Jeg går av metroen og tar opp guideboken min for å lete opp adressen til Guggenheim. En eldre, pent kledd dame tilbyr seg å vise meg veien. Vi prater, hun berømmer engelsken min og jeg gjestfriheten hennes. På vei over Park Avenue forteller hun om dekoren på huset hennes - det er haren og skilpadden fra fabelen om deres kappløp. En eldre herre passerer oss på vei over gangfeltet. Han hilser med flosshatten, ønsker godt nytt år og forsvinner. Min venn smiler og sier "He's such a nice man. I don't really know him that well, but he made me feel human again when I was in between mariages." Så er vi fremme, hun peker riktig vei til meg og vi tar farvel.

Jeg tror det er kun på Park Avenue i New York, blant menn i flosshatt og med utsikt til Central Park, at en elsker kan omtales så elegant.

Faktasjekk

Jeg har fått en utmerkelse fra ikke mindre enn tre bloggere - min skjønne Milstjerne, Didle og Myrtell. Tusen takk skal dere ha, det er så hyggelig å bli lagt merke til.

Utfordringen lyder:
1. Kopier awarden på bloggen din
2. Link til personen som ga deg awarden
3. Fortell 7 interessante fakta om deg selv
4. Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til
5. Link til deres blogger
6. Legg igjen en kommentar i bloggen deres, så de får vite om awarden

Jeg har nok fått denne utfordringen før, men glad i prate som jeg er kan jeg godt gi dere syv nye fakta om meg selv - og siden jeg liker røde tråder, så lar jeg dem alle være relatert til mitt liv her i USA. 

1. Jeg har, via en norsk professor med sabbatsår, fått bli med i en forskningsgruppe her på UC Berkeley. Alle andre har flere år utdannelse enn meg og det fra betydelig høyere kvalitetsuniversiteter enn hva vi har i Norge. Dette kan bli... ehm, festlig.
2. Som norsk student synes jeg det er uhyre morsomt at spritbutikken har salg (10% off) og at det er kasserabbatt på vin på butikken. Det er jo alle studenters drøm og en trofast aprilspøk hjemme i Norge.
3. I løpet av forrige ukes turistaktiviteter spiste jeg cupcakes, sånne muffins med masse smørkrem på toppen i søte farger, ikke mindre enn fire ganger.
4. Og når vi først er inne på repeterende antall, så bør jeg vel tilstå at jeg var innom garnbutikken Purl Soho i New York tre ganger på to dager - og jeg angrer fortsatt på at det ikke ble en fjerde gang.
5. Jeg og min norske venninne blir tatt for å være tvillinger av omtrent alle asiatene vi treffer. Vi er omtrent like høye og har tilnærmet samme hårfarge, men der stopper også enhver likhet. Skjønt, vi tror jo alle asiatene er en stor familie, så direkte ulogisk er det vel ikke.
6. Alle amerikanerne jeg møter ser månebedotne ut (eneste riktige ord for uttrykket)  når jeg sier det regner sånn omtrent 88 inches i Bergen i året - men faktum er at det knapt er fire ganger mer enn Berkeley.
7. Nerd som jeg er presenterer jeg ukens molekyl på dørtavlen min her på Ihouse :)

(og nå ser jeg at det manger en s bak week - jaja, får gå og skrive den på da)

De fleste har vel fått denne utfordringen, så jeg sender den kun videre til en person - Nattfiol, altså min kjære søster og mor til verdensunderet Julie. I tillegg legger jeg på tilleggsutfordringen om å presentere syv fakta både om henne selv og om Julie. Tante synes iallefall sistnevnte er mest interessant... tihi :)