Bergensglimt fra 17. mai og mammas hage

Noen få dager i Bergen ble, takket være flyplasstreiken, til litt flere dager i barndomshjemmet. Hensikten med Bergensbesøket var, i tillegg til å være i verdens vakreste by 17. mai, å vise frem byen til amerikanske slektninger. Å sette meg til en slik jobb er omtrent det beste det går ann å la meg gjøre - jeg elsker å prate, jeg elsker Bergen og jeg elsker å vise frem den vakre byen min. Kanskje like greit at jeg ikke tok med kameraet mitt på byvandring, da hadde jeg nok vært mer turist enn amerikanerne selv.



17. mai i Bergen. Masse folk og fantastisk stemning.




Glimt av bunaden min. En vakker stripestakk fra Vest-Agder med strøblomster som mønster på sjal og forkle. Kombinasjonen er uvanlig, men jeg er veldig glad jeg valgte den.


17. mai betyr kake. Toro ostekake er lettlaget og veldig god - og med jordbær og gelè på toppen er den helt fantastisk god. Den fungerte også godt når eksamensfrustrasjonen slo inn.






Å lese til eksamen i Bergen noen dager ekstra, var egentlig ikke noe problem. Velfyllt kjøleskap (med den allerede omtalte ostekaken) var kjekt å ha i umiddelbar nærhet. Det samme gjalt for mammas fantastiske hage. Den er rett og slett bare nydelig!




Jeg har veldig lyst å få skrevet ut disse bildene på lerret og bruke når stuen min skal bli grønn. Tre bilder i serie, kanskje det hadde vært noe?



Siden jeg ikke har strikket noe som helst, får jeg heller vise resultatet av et dykk i farmors knappeskuff. Jeg er så heldig som får ta med meg hva jeg vil derfra. Alle knappene er ekte vintage, arvet fra en sybutikk som gikk inn for mange, mange, mange år siden! Disse skattene har jeg planer for, vent og se!

Garnmafia i Stockholm

I Paris fant jeg som tidligere omtalt, tegn på strikkegerilja. I Stockholm var geriljaen betydelig bedre kvalifisert for å bedrive slik kunst - dette er jo vakkert!




Bildene er fra Götgatan på Södermalm.

Stockholm i bilder

Vel hjemme i Bergen fikk jeg tak i bildene fra Stockholm som lå på mammas kamera. Er ikke bare greit når man er på bytur og ens eget kamera går tom for batteri. At mammas også gikk tom for batteri er grunnen til at byen ikke er veldig godt dokumentert. En fin by var det uansett.





Stockholm? Madrid? Ut fra disse fire bildene hadde jeg hatt vanskelig for å si det sikkert. Smau og plasser i Gamla Stan gav byen et deilig, sydlandsk preg.


Wasamuseet. Kul bygning.


"Den døren var fin, den kan du ta bilde av," sa pappa. Som pliktoppfyllende datter gjorde jeg som pappa sa. uten at det gav meg så veldig mye.



Vintagelook på telefonbokser og skilter liker vi.


Akutt hjemlengsel til den vakreste byen i verden.




Vår i Stockholm.


Skygger er fascinernde. De skal jeg begynne å fotografere oftere.




Da mamma fylte 50 i fjor, tenkte vi barna at vi skulle lage en bildemontasje til henne som hun kunne ha på jobb. Det gikk dårlig. Som bildene over klart og tydelig viser - vi klarer bare ikke å se normale ut på bilder sammen. Ikke et eneste bilde uten tøysing finnes fra de siste to årenes familieferier - og Stockholm føyer seg pent inn i rekken av slike ferier. (Og ja, jeg er spesielt stolt over dobbelthaken på bildet over - jeg håper virkelig den ikke er så stor til vanlig)


Her trodde jeg jeg skulle få hakeslepp! Et normalt bilde! Men neida, sjekk hånden til lillebror...







Til slutt noen glimt fra stengte smykke - og garnbutikker. Jeg likte særlig det grønne halskjedet med glasshjerte (et slikt et kan jeg nok lage selv) og det grønne skjerfet. Skjerfet så ut til å være strikket i en tråd tynn mohair og en tråd av noe som minnet om Dale Harlequin, som dessverre ikke fåes kjøpt i Norge. Men jeg har nok noe på lager som kan brukes likevel...

Det var Stockholm! Neste storby ut håper vi er Brussel, siden søstra og forloveden (på det tidspunktet er han blitt ektemann) skal dit i 2.5 måneder til høsten. Jeg er iallefall klar for familieferie :)

Prosjekt fin stue, del 1: Utgangspunktet

Student som jeg er, bor jeg i kollektiv. I to år har adressen min vært 4 etg til høyre i en sentral bygård fra tidlig 1900-tall. Huseier er ikke den mest aktive, men siden leiligheten ser grei ut - iallefall om du ser den med andre øyne enn mine, skjer det ikke forbedringer med mindre man gjør det selv. Jeg er kjent for å gjøre noe med ting som irriterer meg - og det gjelder også leiligheten vi bor i.

I fjor høst hadde jeg sett meg lei av det gusjegule kjøkkenet vårt uten gardiner og med hvite folieskapdører med trelister. En liten innvestering i maling fra min side betød for meg økt trivsel på kjøkkenet, et sted jeg gjerne tilbringer tid på - og var et enkelt valg. Førbilder har jeg ikke, vær dere glade for det, men etterbildene viser jeg gjerne.

Spiskammerset og veggskapene fikk grønne dører, alle skap og skuffefronter ble malt hvite og fikk nye knotter og hele kjøkkenet ble malt i en deilig hvitfarge.

Et dårlig bilde - og ja, ledningen til lampen skal vi gjøre noe med, men gardiner og lampe over bordet skal jeg si gjorde mye. Jeg drømmer om å male stolene hvite også, men det tror jeg ikke jeg gidder. I vinduet kommer det til høsten urtepotter og planter - da skal vi være fire jenter i leiligheten. Ny duk har til kjøkkenbordet har jeg tenkt å sy og det samme med spisebrikker.




Stuen så - før jeg flyttet inn - omtrent ut som på bildene, dersom du fjerner
a) alt det oransje
b) Expedithyllen fra IKEA og tilhørende innhold
c) bytter ut sofaen med en sliiiiten, svart cordfløyes-sofa
Den nye sofaen er ikke bare min fortjeneste, den gamle knakk nemlig... Men resten er mitt og taes med når jeg (en gang) flytter.

Så, hva er problemet? Til å være et kollektiv er det mer enn bra nok, mange påstår til og med at stuen er direkte fin, men kresne meg har litt å påpeke:

• Belysningen er håpløs i stuen, papirlamper fra IKEA gir koselig lys - men på ingen måte nok til å lyse opp i et nesten 30 kvadratmeter stort rom i en by hvor det er (nesten) mørkt (nesten) hele året. Og la oss nå være ærlige - en gigantisk papirball i taket duger ikke til noe annet enn å kle i oransje silkepapir til halloweenfest (men da var den faktisk kjempekul).
• Den store, slitne lenestolen vil jeg ha ut - den ser kanskje god ut, men er sammensunket og morken.
  
• Mangel på middagsbord. Å sette opp en bardisk (se hva som står bak døren, gjett hvem som har planer!) ut fra veggen istedet for den store lenestolen gir både flere sitteplasser, middagsbord (for jeg hater å spise foran TV'en og stuen ER koseligere enn kjøkkenet, iallefall om man har besøk) og nok en god grunn for at tørkestativene ikke skal plasseres i stuen (det vil ikke være plass).
• En flaskegrønn skinnlenestol er kanskje god å sitte i, men ikke fin å se på. Omtrekking er en fin ting, tror jeg.
• Gardinene - eller mangelen på dem. Vi har en gardinstang med en gardin. Vi har to vinduer. Noen som skjønner hvor jeg vil?
• Dessuten - etter halvannet år med oransje er jeg kjempelei den fargen- og iallefall nå på sommerstid. Grønt har jeg fått gjennomslag for hos jentene som skal flytte inn, så da blir det nok det.

Det første som skal gjøres noe med, er opphengig av bardisk. Den fikk jeg gjennomslag for mot at hun andre som blir gjenværende i kollektivet fikk flytte inn på det store rommet. Bardisken har jeg fått fra søstra, den må riktignok slipes, men den befinner seg i leiligheten. Gardinstenger er også innkjøpt. I mangel på nye gardiner er iallefall den tilhørende gardinen til den vi allerede har, lokalisert, og jeg lurer på om ikke de er brede nok til at de kan deles i to.
Jeg tror jeg skal anskaffe meg en ny venn til denne oppfriskningsjobben, særlig siden store deler av det jeg vil gjøre noe med kan løses med litt stoff. IKEA har fått en søt, liten symaskin som syr rettsøm, sikk-sakk og knapphull. Jeg skal sy putetrekk, muliggens gardiner, helt enkle løpere til bordene og bordbrikker. Kanskje slår jeg meg løs og syr noen oppbevaringsposer også - men til nå har jeg ikke hatt behov for mer enn disse sømmene selv når jeg har lekt med mammas symaskin. Jeg har verken tid eller økonomi til å anskaffe meg et stort (og dertil dyrt) leketøy av en symaskin, så Tråckla til 498 kroner frister. Lånekassen kommer med et stort bidrag i august, før det blir det uansett ikke. Men om noen av dere har tips, råd eller vink - kom gjerne med dem!

Alternativ eksamenslesning 2: Kjøkkenkjemi

Når jeg ikke leser matte (se alternativ eksamenslesning 1), så storkoser jeg meg med fysikalsk kjemi. 15 deilige studiepoeng med utledninger i det lange og det brede, gjerne av typen med mange matematiske symboler (og de er bokstavlig talt greske) , store sprang (slik at undertegnede faller av) og resultater som ikke sier deg stort (med mindre du er spesielt interessert da, og det er undertegnede virkelig ikke).

Søndag formiddag før trening (ja, innleggende kommer i feil rekkefølge) skulle jeg lese litt fysikalsk kjemi. Boken lå på pulten, ferdig oppslått og jeg skulle bare legge på plass et
garnnøste, så skulle jeg sette i gang. I garnkassen fant jeg en hespe naturfarget sokkegarn med bambus, kjøpt for å skulle farges med kool-aid. Garnfarging er jo kjemi i praksis, så jeg ble fort enig med meg selv om at litt praktisk tilnærming til den ekstremt tørre fysikalske kjemien, var en god idè.

Utstyrsliste:
- garn av animalske fibre
- skåler
- kokende vann

Kjemikalier:
- kool-aid


Tre farger kool-aid ble rørt ut i vann (ca 0,5 dl) i hver sin skål. Dette er pink lemonade, black cherry og ice blue raspberry lemonade.


Fargene var vel skarpe, så en pose grape (lilla) ble tilsatt den rosa og den rødlige for å dempe fargene. Her er kokende vann (ca 2 dl) tilsatt til alt pulveret var løst og løsningen homogen.


En stk ferdig bløtet garnhespe hentes...

...og legges i skålene med fargeløsning. Da oppsugingsevnen til garnet varierer, vil de partier av garnet som ligger over fargeløsningen trekke mindre farge enn garnet i direkte kontakt med fargeløsningen. En skje kan med fordel brukes for å spre fargen dit den ikke brer seg selv.

Overgangene mellom fargene blir noe lysere som følge av at garnet fort trekker farge ut av løsningen, slik at den løsningen som spres med skje er noe mindre mettet enn løsningen garnet først kom i kontakt med.

Når vannet er (nesten) klart og garnet synes mettet med farge, taes det opp.


Skylling er viktig, slik at overskuddsfargen forsvinner. Noe overskuddsfarge bør forsvinne, da dette indikerer at garnet er mettet med farge.


Etter skylling så garnet slik ut. Blåfargen var vel skarp, så to poser grape ble rørt ut i varm vann og den blå delen dyppet nedi. Ettersom garnet enda var vått og dermed mer mettet enn i tørr tillstand, trakk det ikke veldig mye farge, men nok til at den nye fargeløsningen roet den blå fargen en del - heldigvis.


Blå flekker som ikke går bort tyder på at verneutstyr burde vært benyttet under forsøket. Ved eventuell repetisjon av forsøket anbefales gummihansker.

Tørking er påkrevd for å få vannet til å fordampe. Varmt vær og en gammel TV-antenne er en suveren kombinasjon.


Det tørre garnet. Fargene ble betydelig lysere etter tørking, lysere enn jeg husket. Kanskje skyldes dette bambusfibrene i ullgarnet? Flere forsøk må gjennomføres for å fastslå fenomenet.

Ferdig hespet og nøstet. To nøster à 50 gram skal bli fine sukkertøyssokker. Vel og merke - etter eksamen.

Alternativ eksamenslesning 1: Muffinsmatte

Det er søndag ettermiddag: Treningen er unnagjort og alt er klart for noen timers intensiv mattelesning før venninnebesøk på kvelden. En liten bloggrunde først er jo lov, så skal partielle diffrensialligninger og Laplacetransformasjoner angripes med friskt mot.

Problem: Marie frister som alltid med deilig bakverk og enda deiligere bilder av bakverket. Kjenner jeg etter, så er jeg jo egentlig litt sulten på noe godt og jeg har jo trent... og så skal jeg jo ha venninnebesøk. Dessuten kan jeg jo bruke litt mattekunnskaper på kjøkkenet også. Kanskje ikke akkurat matte4 - faget jeg leser nå, men dog.


I spiskammerset (ja, for det har jeg faktisk) fant jeg en muffinsmix som jeg regnet meg frem til at snart gikk ut på dato. Den kunne jo bli muffins, slik at jeg slapp å kaste den senere. Dermed ville jeg jo gjøre meg selv en tjeneste ved å bake litt (jada, rettferdiggjøring av egne handlinger er viktig). I spiskammerset fant jeg også en rest kakao fra Nederland og øyemålsberegning tilsa at mengden var akkurat passe til å sette smak og farge på den ellers så lyse muffinsmiksen. Rosa silikonmuffinsformer fra USA - enda uprøvd - dukket også opp og jordbærsukkeret lillebror kjøpte til meg i Tyskland og som jeg har ventet på en riktig anledning for å bruke, fant jeg også Eksamenslesningstrøst og venninnebesøk i kombinasjon kvalifiserte herved til riktig anledning.



Tjue minutter tok det, så så ingrediensene slik ut. 25 rosa, hvite og sjokoladebrune fristelser. Å plassere muffinsformer i rekker à 5 er da også matte, er det ikke? *fnis*

Både venninner, medboere og undertegnede kan skrive under på at det hele var en veldig god idè. Mattelæreren min ville neppe vært like imponert, men hysj! Det snakker vi ikke om!

Et Stockholmsresymè fra strikkepinnene

Mai er en småkjip måned, i grunnen. Nydelig vær og lange kvelder innbyr til grilling, kafèbesøk og livsnyting - alt annet enn eksamenslesning. Men siden jeg er og blir et skippertaksmenneske, så er sistnevnte et nødvendig onde. En langhelg i Stockholm med familien ble det likevel tid til i månedsskiftet. Bilder derfra kommer, men mammas kamera er i Bergen.




Vi fant en nydelig garnbutikk i Stockholm, Marias garn. Mamma var spandabel og resultatet for min del ble tre nøster Big Fabel og en hespe Lucca Fino i nydelige grønnsjatteringer. Fabelen skal bli sokker til tre gutter jeg kjenner, Luccaen et Flower Basket Shawl. Søstra fikk seg også en del nytt garn (som jeg håper hun blogger snart!) og mamma kjøpte seg en Hanne Falkenberg-modell. Og mennene? De satt på benken utenfor Marias garn og ventet pent...

Hos Ann Linderhjelm/ullcentrum i Västerlångsgatan fant mamma flotte linklær og jeg snek med en hespe entrådet ullgarn fra Öland. Garnet minner om Kauni og Evilla, men er tynnere og fantes i mange herlige farger. Alle garnbutikkene i Österlångsgatan oppdaget vi dessverre lørdag kveld, og søndag var de stengte. Ellers hadde nok fangsten blitt betydelig større.


På ferie må man strikke litt. Aprilluen er fullstendig svenskprodusert. En tråd Villmark og en tråd av noe britisk ullgarn i to blånyanser ble pent sammen. Luen er litt lang, men siden jeg laget den smal blir den fin til å dekke ørene dersom (okei, ønsketekning da) vinteren noensinne kommer tilbake.



Anastasiasokkene ble også ferdige på tur. Jeg rekket opp en kvart million ganger tror jeg. Kast på feil plass, mønster rundt hele foten, bomming på mønsteret i sidene slik at maskeantallet ble for stort, feil mønster - you name it. Men garnet, Viking Sportsragg til 1o kroner nøstet, er helt fantastisk å strikke med, så det gikk fort likevel. Sokkene er mine og tå-opp er herved ny favoritt-teknikk.


Tilbake i Norge: Helgens UFO er å få ferdig denne prøvelappluen jeg begynte på i februar. Den ble laget for å regne om kjolemønsteret mitt (og ja, den skal jeg også strikke på snart...) og så gikk jeg tom for garn. Nå har jeg nøstet opp mer, hespen lå jo selvsagt klar, og en UFO forsvinner forhåentligvis.


Til slutt: Heklede mobiletuier er blitt en slager. Raskt å lage, beskytter mobiler og ser finere ut enn mye annet beskyttelse. En av guttene i klassen skylder meg nå en lunch, etter at hans iPhone fikk rødt trekk - en god deal for oss begge.

Hverdagsluksus - noe for deg?

Hverdager er de dagene det finnes aller flest av. Hverdager har lett for å bli grå og ensartede, mens vi ser frem mot helger og spesielle dager. Men trenger det å være sånn?

Min filosofi er å nyte livet for hva det er. Hverdager utgjør størstedelen av livet vårt og bør settes pris på for nettopp det.

Jeg elsker å lage vakre ting i lekre materialer som ferskvannsperler, krystaller og håndlagde glassperler - materialer det er lett å tenke at kun er til festbruk. Men - i tråd med min livsfilosofi, så mener jeg festmaterialer hører hjemme i nettopp hverdagssmykker.

Og - at et ferskvannsperlearmbånd kan lyse opp hverdagen på en annen måte enn et masseprodusert plastarmbånd fra en kleskjede, det er jeg ikke i tvil om.

Det handler rett og slett om å ha litt luksus i hverdagen...


Ordene over har jeg tygget på i et halvt år - og resultatet er et hverdagsluksus er født. Der vil jeg legge ut overskuddet av det jeg lager - i håp om at overskuddet kan glede en av dere mer enn hva det gjør når det støver ned hos meg.

Velkommen inn!

Lagerproduksjon

At jeg ikke klarer å begrense meg når jeg først setter meg ned for å lage noe, er ikke noe nytt. Særlig skjer dette når jeg drar frem perlene mine. Det kan noen ganger bli litt mye, slik bildet under viser:

Dette var opprinnelig et smykkesett fra Panduro som skulle gi to armbånd. I stæsjet mitt fant jeg litt lignende materialer - og vips, to armbånd var blitt til ti. Ferskvannsperler, glasskrystaller, metalldeler og strikk - armbåndende er råskjønne. Nærbilder av dem alle finnes her.


Bedre var det ikke da jeg tenkte jeg skulle lage et par øredobber. Det ene paret ble laget og fikk selskap av syv-åtte par til, deriblant det herlige limegrønne og rosa paret på bildet. Jeg vil gjerne ha dem selv, men det er litt vanskelig å forsvare når jeg minst har hundre par øredobber fra før av. Nåja, jeg fikk iallefall brukt opp litt materialer.


Brukt opp fikk jeg også da jeg strikket sokker. Jeg hadde visst fire Donnatellanøster igjen, ikke tre slik jeg skrev i sist innlegg. Rundpinne 5.5, 30 masker, en dag, et par sokker. Genialt!


Litt kortere skaft, litt lengre sokk. Ellers er konseptet likt som for de gråstripete sokkene. Nå er det nesten så jeg irriterer meg over at jeg er tom for garnet - men å kjøpe nytt kommer ikke på tale. Her er det lagerslanking som gjelder.

Til slutt må jeg kommentere det siste sokkeinnlegget mitt. De nederste tre sokkeparene har vært blogget tidligere - selv om jeg strikker tjukke sokker på kjempetjukke pinner på en dag, så strikker jeg ikke tre par sokker som ingenting. Men takk for tilliten, dersom noen trodde jeg gjorde det :)

Sokker fra sokkealongen

Etter at søstra meldte meg på sokkealongen, var det bare å kaste seg over strikkepinnene for å ta igjen alongdeltakerne. Denne måneden var oppgaven valgfrie sokker med fletter.


Jeg så mitt snitt til å bli kvitt noen enkle nøster Donnatella jeg hadde liggende. Et nøste i hver farge blir ikke stort når hvert nøste kun har noen og seksti meter. Tre nøster i noenlunde matchende farger derimot, ble sammen med pinner 5,5 (det er den tjukkeste minirundpinnen jeg har) og en modifisert utgave av Kates sokkemønster, til et par fargesterke, tjukke sokker med fletter.

Et nøste til skaft, et til fot og et til ribb, hæl, tå og pynt. Jeg syntes overgangen mellom de to fargene var så stygg, men et påsydd hjerte gjorde det hele mye bedre. Sokkene ble litt store til meg - så venninnen min er så heldig at hun får nye sokker. Jeg har enda tre nøster Donnatella liggende, så jeg tror nok det blir enda et par sokker av dem.


Marssokkene, Circle Socks, er kjempekule. Jeg har slått meg løs på pinner 2,5 og det går... vel, egentlig ikke så veldig bra. Jeg har strikket begge sokkene parallelt og det har tatt sin tid. Nå ser jeg endelig enden på dem, men problemet er det bildet viser. Sokkene er alt for store! Strikkefastheten min er løs, jeg må snart bare innse det, men at det skulle være så gale - det visste jeg ikke. På sokken på bildet har jeg i tillegg felt ti masker mer i kilen enn hva mønsteret sier. Så hva gjør jeg?


Iryl har røpet at de fine Jaywalkersene jeg fikk er strikket på pinner 2.0. Selve skaftet og hælen er helt greit, men foten er problemet. En mulighet er å rekke opp bort til hælen, gå ned til pinner 2.0 (som må kjøpes inn) og se hvordan det blir. En annen mulighet er å ta opp igjen kilefellingene og felle på hver pinne fremfor annenhver til enda færre masker enn hva jeg har nå. Noe må iallefall gjøres. Tips mottas med takk.


Av sokkealongens andre mønster har jeg strikket Thujasokkene, som var hovedmønster i februar.


Et par hullmønstrete sokker fra Drops som var bonussokkene i februar, riktignok i modifisert utgave.


Dessuten har jeg strikket Blueberry Waffle Socks, som var bonusmønster i januar. Da mangler jeg bare Anastasiasokkene fra januar. Det får bli mitt neste prosjekt - jeg må bare regne om mønsteret til tjukkere pinner først.