...og om litt, er kaffen klar...

En strofe fra en Ali kaffe-reklame har festet seg hos meg - og i disse dager beskriver den verden utrolig godt. Man lærer mye av å leke voksen og dra langt bort fra alt kjent. Ikke minst lærer man mye om seg selv. Å være novemberlei i USA er noe helt annet enn å være novemberlei hjemme i Norge. Verden er litt mer brutal mot individer langt hjemmefra - men bortskjemte pappadalter som meg har da også godt av å herdes litt.

Jeg liker ikke å innrømme at jeg er i ferd med å bli voksen, men små musesteg mot den skumle voksenverdenen tar jeg hver dag her borte. Nei, jeg kan ikke være med Julie hver dag. Men jeg kan faktisk skype (nytt verb!) med henne og søs. Idag har jeg sett hvordan det vakre lille nurket mitt er i ferd med å forvandles til et lite menneske, oppmerksom på verden rundt seg og med egen vilje. Å ligge over skulderen og se inn i et webkamera var gøy i omtrent tre minutter, så ville det lille mennesket noe annet. Så da går det egentlig helt fint, at jeg ikke kan være med henne akkurat nå. Jeg hadde blitt mer fornærmet om hun hadde snudd seg vekk etter tre minutter hadde jeg vært der. Og for å være helt ærlig... hun kommer nok bedre til å huske de kule tingene jeg kjøper til henne enn antall nattabyssinger jeg bidro med da hun var spedbarn.

UC Berkeley er rangert som det beste offentlige universitetet i USA og for mange er prestasjonspresset enormt. Her finnes bibliotek som er åpen til 2 om morgenen, døgnåpne i eksamenstiden og sovende studenter sees overalt. Folk studerer til de stuper - bokstavlig talt. Vi får historier om studenter som ikke dusjer eller spiser på en uke, fordi det ikke er tid til det. Fordi de skal prestere. Jeg er glad jeg kommer fra lille Norge, der karakterer ja, er viktig, men ingen kamp på liv og død. Vi er så få med min utdannelse likevel, at jobbmarkedet er ganske trygt. Det er godt å vite, for da er det ikke like viktig at det må gå bra, hver gang.

Bonusen for å være langt borte hjemmefra er også fantastisk. Vi har stabilt vær - idag var fjerde dagen med regn siden jeg kom i august. Jeg går enda i genser og vest, men vurderer snart å begynne med en t-skjorte under genseren også. Jeg møter nye mennesker, jeg ser nye ting og jeg kan gjøre andre ting enn hjemme - som å belønne meg med en helgetur til Canada om to uker. Å dra med Harryekspressen over svenskegrensen blir liksom ikke helt det samme...

Sist, men ikke minst. Å bruke en fredagskveld på å studere er ikke det verste når man kan sitte på Tully's, kaffebaren som har kommet i hjørnet av Martin Luther King Jr - det da bygningen på bildet og Tully's er i på hjørnet(der hvor klærne er). Jeg sitter i kaffearoma langs vinduet, ser på folkemengden utenfor i (dusk)regnet, nyter en stor kopp fantastisk kaffe og leser polymerkjemi. Samtidig tenker jeg at den stemningen man får av å kunne sitte og nye verden mens man gjør skole - den slår lesesalen hjemme i Trondheim langt ned i støvlene.

...og da er virkelig ikke livet det verste man har...

Bloggoppussing

Det er rart hvordan det å sette ord på følelser hjelper. Prestasjonsangst i forhold til bloggen var noe nytt, men jammen tror jeg ikke det var det som traff meg tidlig i november - sammen med en god porsjon stress, søvnmangel og smålig hjemlengsel. Takk for fine kommentarer fra dere, det varmet.

I mangel på å ta bilder til bloggen (jeg har mye som skal vises frem, så gled dere til jeg får lyst å ta i kameraet) har jeg pusset opp bloggen litt. Den er blitt litt bredere og luftigere. Jeg har også innstallert den nye innleggspakken til blogger. Bilderedigering er mye enklere nå, så det kan virkelig anbefales. Den nye malen finnes ved å gå til bloggersiden din, velge innstillinger, grunnleggende og bla deg ned til globale innstillinger. Der velger du oppdatert redigeringsprogram og vips kan du gjøre mye moro med bloggen. Tipset fant jeg hos Den Gode Feen, som har fått nydelige og store bilder etter denne innstalleringen. I tillegg liker jeg at gjennomstrekingsfunksjonen overstrykfunksjonen er kommet til blogger. Den er morsomt når man ønsker å få frem litt humor.

En applikasjon fra LinkWithin som viser utdrag fra tidligere innlegg under innleggene mine, er også lagt til. Men jeg er litt usikker på denne, jeg har jo mye informasjon i sidemargene mine og er redd det kanskje blir vel mye. Samtidig vil jeg jo gjerne vise leserne mine hva annet jeg har blogget om og til det er applikasjonen suveren.

Hva synes du? Skal jeg beholde LinkWithin eller skal den bort? Jeg har laget en spørreundersøkelse i margen til høyre og blir glad om du svarer.

Novemberfølelser

Det ble plutselig stille fra meg. Alt ble plutselig så energikrevende, bloggen inkludert. Pakkene til bloggvinnerne mine er min store dårlige samvittighet, de ligger ferdige og krever bare at jeg kommer meg på postkontoret - noe jeg enda ikke har gjort. Høstvest fra Pickles er ferdigstrikket, knapper laget, bildene er tatt, men så blir de liksom ikke helt som jeg hadde tenkt, jeg får ikke til å vise hvordan tingene egentlig ser ut. Ikke har jeg lyst å skrive nye innlegg heller, før jeg har rukket å besøke leserne mine og vise hvor mye jeg faktisk setter pris på dem. Men så blir det ikke, det heller. Når jeg først har nettid bare sitter jeg der og gjør fint lite.

Tilstanden heter November, tror jeg. Det er noe som skjer med meg da. Selv om jeg befinner meg i solfylte California blir også dagene kortere her. Plutselig er det sol bare frem til klokken seks. Det er mørkt når jeg går hjem. Jeg har måttet begynne med en hettejakke på kvelden. Det skjer det noe i sinnet mitt når det går opp for meg at det skal være mørkt og kaldt i mange måneder - selv om mørkt og kaldt er veldig relativt og jeg på ingen måte kan klage sammenlignet med en vanlig vinter.

Selv verdens vakreste prinsesse, Julie, er ikke nok til å få meg helt opp akkurat nå. Hun er så søt og god, men så uendelig langt borte. Og egoisten i meg er mer lei meg for at jeg må dele henne med andre i julen, fremfor å glede meg over at jeg endelig får møte henne. Kanskje begynner det å gå opp for meg at hun faktisk ikke er min baby, men søs sin som jeg bare får låne en sjelden gang. Akkurat som boksen over. Den er Julie sin, fryktelig søt og helt nydelig der den står, men den gjør samtidig litt vondt siden den skal gis videre.

Skolen er også et kapittel for seg selv. Det er utrolig inspirerende å være på et av verdens beste universiteter, men det er ikke til å stikke under en stol at man føler seg litt liten innimellom. Å være middels på et norsk toppuniversitet er noe helt annet enn å omgå USA's intellektuelle elite. Jeg burde være takknemlig for alt jeg får lære og fagene jeg faktisk får ta, men så er det så mye enklere å heller tenke at polymerkjemi er fryktelig uinteressant og katalysesimuleringer vanskelig.  

November går heldigvis over og det gjør nok novemberfølelser også. Det er bare litt slitsomt når det står på - og siden jeg så gjerne vil beholde mine kjekke lesere til når jeg skriver morsomme innlegg, så føler jeg skylder dere en forklaring på hvorfor jeg plutselig ble så kjedelig. Når jeg bare får tatt noen fine bilder, strikket litt mer, laget litt flere knapper og litt mer overskudd, så er jeg tilbake igjen :)

Retrodilla og hvordan blir som idolet sitt

Jeg har tidligere skrytt av Marie - og gjør det igjen. Hun er jo mitt store idol her i verden. I går kom nemlig vesken jeg har kjøpt av henne. Jeg har glemt kamerakabelen min, ellers skulle dere fått sett hvor den gjør seg her i solen i California. Selv om vi skriver 31.10 i dag, så er det nesten for varmt å gå i jeans og t-skjorte her. Fine været, altså, og en helt annen høst enn hva Norge kan gi meg. Men ja, vesken ja. Den er selvsagt i herlige retrostoffer som Marie har funnet på loppemarked.

Man skulle tro det var veldig enkelt å gjøre lignende kupp i dette landet her, ettersom det finnes "thrift stores" (bruktbutikker) overalt. Men gjenbruk er stort her og prisene er derfor langt fra hva de er på et litt bortgjemt loppemarked i Norge. Få dynetrekk og duker er det også, det er helt klær som selges. Men - den som leter finner, og det gjorde jeg også. Da jeg gikk en ny vei hjem i forrige uke oppdaget jeg en thrift store (ja, språket mitt er en salig blanding av norsk og engelsk om dagen) jeg ikke hadde vært i før. De solgte brukt til 10$ pr pound - ca et halvt kilo. Jeg fant tre nydelige retrogardiner - og selv om gardiner er ganske tungt og prisen dermed ble langt fra loppemarkedkupp, så måtte jeg bare kjøpe dem.


Øverst sees den kule retropungen jeg fikk fra Marie og til venstre vesken jeg fikk (og tyvlånt bilde av). Stoffene kan sees i det firkantete bildet. Dere må innrømme jeg har gjort en god jobb med å følge i idolets fotspor så langt, hva? Jeg ønsker meg veldig en tunika i det stoffet lengst til høyre. Jeg har nemlig sett Marie har sydd en kul tunika...

Marie - tusen, tusen takk for super veske og tusen takk for ekstragave! Den skal blogges når kamerakabelen befinner seg samme sted som meg.

Så gjør vi så når vi garn i posten vi får...

...altså tar garnet ut i trappen for fotografering og får veldig snåle blikk fra naboene som kommer ut for å ta inn klesvask.

Helt ut av det blå fikk jeg pakke fra AnitaK, som synes jeg fortjente en hilsen. To nøster rosa smart, et nøste lilla smart, en masse bamsebånd (som jeg ikke rakk ta bilde av på grunn de naboene) og et nydelig kort. Smartgarnet skal definivt få bli noe til Julie - det er nydelige prinsessefarger. Tusen takk Antia - jeg ble helt rørt, jeg!


...men det var ikke bare Anita jeg har fått garn fra. En mer planlagt garnleveranse kom fra KnitPicks. KnitPicks er kjent for rimelig kvalitetsgarn - men også for at de kun sender til USA. Et fint garnmerke å forsøke ut, altså, når man først befinner seg her borte. Jeg fikk bestilte litt av hvert og gleder meg til å prøve. I trappen ser dere Palette øverst, et tynt ullgarn (200m/50gram) som jeg tror egner seg fint til babystrikk. Nederst er det merinogarn på tykkelse med Smart, i nydelige farger som skal bli tilbehør til den fine jakken min.

Jeg fant også noen hesper lacegarn (70%merino, 30%silke) - som var enda billigere enn normalt siden fargene skulle gå ut. Jeg har tre av den i Mango og har veldig lyst å strikke nøstebarntunika til meg selv i det. Vi får se om det skjer... De to nøstene med grønn bomullsblanding skal bli en Sheldon - til Julie, selvsagt.

KnitPicks har et garn som heter "Telemark" også - og navnet var nok til at jeg måtte teste ut det. Det led samme skjebne som bamsebåndet da naboen kom, så bilde får heller komme av det ferdige produktet. Prisen er kanskje det beste av alt - jeg betalte ikke mer enn $2.99 - ca 16 kroner - for noen av nøstene.

Hadde jeg nå bare sluttet å være på biblioteket til 23 annenhver kveld, så hadde jeg kanskje fått tid til å strikke litt også. Det bør bli en lang flytur hjem til jul. Tihi.

Hurtigskjerf

Da jeg strikket bursdagssettet til søs tidligere i høst, hadde jeg egentlig tenkt å strikke skjerf, votter og lue - og beregnet garninnkjøp deretter. Men så ønsket søs seg hals og de to skjerfhespene ble overflødige. Jeg la opp til New York skjerfet fra Pickles, men det egnet seg ikke som tv-seriestrikk og ble liggende.

Så kom lille rosin med en utfordring på Hobbyboden om å strikke samme skjerf i ulike garntyper. Skjerfet er det Turvid som har laget mønster på. Pinne 9.0, to 100grams nøster Cascade 220 Heathers og to ukers episoder av Grey's anatomy og Private Practice - vips, et stykk hurtigskjerf. Det har en og annen skjønnhetsfeil fra når det ble for spennende på skjermen, men søs skal få bruke det når hun triller Julie - så da er distraksjonsmomentet på plass.

Nedtelling: 9 uker

Lille skjønne Julie, i dag er det akkurat ni uker til tante endelig får koseklemme på deg! Dersom du innen det blir noe søtere enn det du er allerede, så tror tante hun kommer til å omkomme av forelskelse allerede på Flesland.

Fine, fine gullet!