Supertante titter frem igjen

Tidligere i vår proklamerte jeg stolt at jeg skulle bli tante. Ikke en hvilken som helst tante heller, men verdens beste tante. Symerker med "tante sin" er bestilt, men dessverre ikke kommet. Jeg får heller sy dem på i etterkant, for nå er produksjonen virkelig startet.


Denne lille genseren er satt sammen av ulike basismønstre for raglangensre til barn. Jeg kan notere meg at jeg bør felle motsatt i raglanfellingene, for sånn jeg gjorde det nå fikk jeg en hullrad - eller elv, som Kaos har lært meg at det heter, i fellingene. Genseren er sånn ca str 6 mnd og strikket i lilla og brun Drops Classic alpakka, samt gammelrosa babysilk fra Du Store Alpakka. I denne varmen virker genseren alt for tykk, men jeg håper og tror at tantebabyen tenker anderledes i januar.


Milo kjøpte jeg mønster til på Ravelry. Denne søte lille vesten har fem ulike flettemønstre og kan strikkes i en hel bråte størrelser. Jeg fikk for størrelse 3 mnd, men det er kanskje mer nyfødtstørrelse. Med elastisk avfelling nederst fikk den litt kjolefasong, men det gjør ikke noe sier mamma'n. Tanten er litt mer pirkete og tenker det er godt dette bare var en prøvelappvest. En ny Milo dukker nok opp snart og da skal jeg huske å vri maskene når jeg setter dem tilbake på venstre pinnen for å strikke dem sammen, det blir finere. Milo er strikket i Lucca på pinner 3,5.

Milo og mageboeren. I svart kjole ser ikke søs ut som hun er seks måneder på vei, men det er hun. Jeg har kjent tantejenten sparke - det var stort, det!

To søte babyplagg - og flere skal det bli. Tantejenten min skal ikke lide mangel på strikkeklær, nei!