Asia, baby!

For sivilingeniørstudentene er 3. klasse et vidunderlig år. Vi feirer halv.ing og vi drar på hovedekskursjon. Førstnevnte ble feiret i februar, sistnevnte tar til i dag.


De neste 3.5 ukene tilbringes i Singapore, Malaysia og på Bali. Vi skal besøke bedrifter, oppleve storbyer, på jungeltur (bildet over er fra Taman Negara, nasjonalpark i Malaysia - dit skal vi), bade med elefanter, se templer, shoppe og ligge på stranden. Et sjal og et par sokker, begge på knøttpinner, er med - men om det blir strikking får dere se når jeg kommer tilbake 19.4.

Ha en strålende påske og fine våruker her hjemme :D

Med viten og vilje: Universets styggeste veske

For en tid siden fikk jeg uvenn-garn fra Erica. Det vil si grusomt stygt garn som av en eller annen merkelig grunn befinner seg i garnlageret. For de som ikke husker denne posten, så kan jeg ta en liten repetisjon av noen av herlighetene jeg fikk:


Bæsjepølsecanto, gusjegul mohair og neonoransje (fargen er mild her) båndgarn i 50/50 bomull og akryl. Herlig. Kaos har laget konkurranse om å bruke æsj-garnet til noe og siden jeg er utstyrt med et aldri så lite konkurranseinnstinkt, så tok jeg på meg gummihansker og plukket opp noe av uvenngarnet. Jeg skal på en liten tur (hehe - rettere sagt 3.5 uker, men siden det snør i Trondheim skal jeg ikke skryte for mye) til Asia til uken og kunne trenge noe å ha vått badetøy i (siden turen avsluttes med en uke på en strand på Bali). Akryl tørker jo fort, så det oransje eklegarnet ble tatt frem.

I garnlageret har jeg også en del potensielt uvenngarn. Amylin fikk en del slikt i forrige runde (legg merke til pynten på skjerfet hun har strikket - gjett hvem den kommer fra!) og enda har jeg et godt lager. På bildet her ser dere Kimono Ribbon fra Louisa Harding. Grisedyrt og vakkert garn når det ligger som nøste - håpløst å bruke til noe som helst. I stedet for å utsette min neste uvenn for dette, valgte jeg å bruke det selv.


Tada! En neonoransje veske med kanter og pynt i et nøste ukjent, brunt ullgarn (mulig litt akryl i det også, det var i allefall umerket og meget lite pent) og kimono ribbon. Her har jeg måttet kontrastere litt (fint verb?) - og enda er ikke fargen like grusom som i dagslys.

Om jeg skal si noe positivt om dette grusomme, stygge greiene som ikke fortjener å bli kalt en veske, så må det være at passformen er super. Vesken er heklet etter mønster fra Priscilla Hewitt og med den lengden jeg valgte på stroppen, så ligger den veldig fint inntil kroppen. Originalen er kjempefin og i turkist og hvitt hadde den vært super. Denne derimot...


Siden vi først velger å vise alt, så må jeg jo vise de lekre kantene også. Gull og bronse sammen med brunt og neonoransje - deilig. På bildet er det også synlig hvordan den ytterste delen av vesken ikke helt oasser med sammenhenklingen, derav den bulkete pyntestripen og klumpen øverst i det venstre hjørnet.

Jeg kan ikke annet enn å si at jeg gleder meg til og glemme denne vesken igjen på Bali - til Norge kommer den ikke igjen!

Man må kysse mange frosker...

På Hobbyboden har det vært flere byttetråder den siste tiden. Jeg så de kuleste vottene - fant noe garn jeg hadde liggende som den kreative skaperen av vottene kunne ha bruk for, og vips: Vottene dalte ned i postkassen min!

Dette er rosa votter (jeg har enda ikke klart å vokse fra den fargen, fylte 23 år til tross) med nålefiltet prinsefrosk på den ene votten og ordet "kiss" på den andre. Jeg elsker dem! Monika står bak disse vottene og en titt hos henne anbefales, hun har så mange kreative og nålefiltede motiv på vottene sine. Bievottene har jeg også veldig lyst på - men det er dessverre begrenset hvor mange hender jeg har.


...og behovet for Bievottene ble enda mindre da jeg fikk skikkelige selbuvotter i posten fra min tante. Jeg er ikke flink til å strikke tradisjonsmønstre i to farger, så dette passet helt ypperlig.

Selbuvottene kom sammen med denne godbiten av en bok - bedre kjent som Nøstebarnboken. Siden både søs og min kusine venter barn, mente tante at jeg kunne få bruk for denne. Det får jeg!

Jeg fikk enda flere pakker i posten da jeg hadde bursdag, men ikke alle har like stor interesse her. I pakken fra bestevenninnen min i Bergen fikk jeg blant annet dette - håndlaget kort og en kjempesøt, hjemmesydd pose. I posen lå egentlig noen penner, men den egner seg helt supert til heklenåler, slik jeg har forsøkt og vise.

Håndarbeidsferie med skyer og ugler

Jeg er enda ikke ferdig med å blogge om Islandsuken, det tar nok en stund. En ukes ferie inneholder nemlig betydelig flere inntrykk enn en skoleuke - som stort sett består av rutinen hjemme - skolen - trening - sove. Mye håndarbeid ble det i løpet av uken, med kun pappa og bror som ikke-strikkere ble setningen "jeg skal bare strikke ut pinnen" en gjenganger.



Cloud Bolero er et gratismønster av Ysolda Teague, hun lager mye vakkert. Mønsteret kan finnes her. Boleroen strikkes fra halsen og ned, noe som gjør at du skal få den til å passe akkurat deg ganske enkelt. Jeg tror jeg endte med å strikke målene for størrelse M (jeg strikker løst) og kun legge opp 8 masker under ermet, selv om jeg kunne klart meg helt fint uten disse.. Med pinner 8 og eksimogarn gikk det akkurat så fort som jeg liker også. Knappen er hornknapp kjøpt på Island.

Å ta bilde av seg selv i et speil, var ikke særlig enkelt. Rundt armene og nederst på boleroen brukes picotavfelling. Det var for meg en ny teknikk, ble flott over armene og som dere ser av bildet - veldig utstående i ryggen. Originalen står også ut, men siden jeg er noe bredere enn modellen originalen henger på, tok jeg opp igjen kanten nederst, felte av vanlig og sydde inn fire centimeter under armen (man rekker jo ikke opp, må vite) - da ble den helt perfekt.





Søs og jeg fant en bokhandel med kafè der du kunne låne alle bladene i bokhandelen fritt mens du var på kafèen. Helt genialt! I en butikk fant jeg et billig perlesett med blå treperler og sammen ble dette perfekt formiddagsunderholdning. Søs tok bilder av meg i aksjon, både med å lage smykke og med å strikke babyjakke. At boleroen også ble dokumentert, er ren bonus.



I tillegg til en ikke helt vellykket udokumentert lue med klaffer (den var stor og ble gitt til pappa, men mamma la ned veto mot bruk siden hun mente lyseblått og klaffer til pappa var feil), ble Marsluen gjort ferdig. Dette er Who?, dobbel Dale Babyulll og pinner 4.0. Jeg er svært fornøyd med å få brukt den babyullen, den har ligget lenge og fargen er litt gusjete til baby. Til lue fungerte den fint - med grønne øyne og til de nye grønne vottene mine passet den enda bedre.


Islandslei?
Kun naturbildene gjenstår i morgen - så er det slutt. Jeg lover :)

Å hjelpe Islands økonomi ...

...er en brukbar unnskyldning for å handle masse garn, pinner og annet strikkerelatert.


Mamma og jeg fikk hver vår kvartkubikkspose med varer med fra Alafoss-fabrikken. Nedi posen min skimtes 2 kilo plategarn, en del bulky-lopi og litt andre godbiter. Garnet har planer, men det blir sikkert en stund til de blir satt ut i live - garnet ble nemlig sendt hjem til Bergen.



Med til Trondheim ble derimot disse nøstene. Lettlopien har jeg planer for - de grønne nøstene skal bli vest, de brune og hvite nøstene en hals og de fire fiolette nøstene har jeg lyst at skal bli en stripete bolero - jeg må bare finne et mønster først. Lodband er tynt-tynt, uvasket og blir nydelig til sjal siden det er litt stivt og dermed fint lar seg blokke.



Harmonie Woods-pinnene fant jeg også på Sagaøyen. Nå har jeg korte pinner i størrelse 3-5.5, samt litt ulike kabler, kabelkoblinger og annet tilbehør. En liten bestilling på pinne 6, 6.5 og 7 - så har jeg det jeg trenger. Et pinnemål fant jeg også. Sneglehuset kan brukes som smykke siden det er uten skrift på den andre siden - mitt bor enn så lenge sammen med de nye pinnene mine.

Tante markerer territoriet

Enkelte observante lesere oppdaget at det blant kommentarene til sist post lå en kommentar fra søs der jeg fikk lov å stå frem som kommende tante - noe jeg akter å gjøre:

Jeg skal bli tante!!!

Dette er årets nyhet, mye større enn selv invitasjonsbrev til utvekslingsstudier ved UC Berkeley - som også var ganske stort å få. Ambisjonene mine er ingen mindre enn å bli verdens beste tante og da er det viktig å begynne med og utstyre mikro (som det kommende barnet heter, enn så lenge) med nok strikkeklær.


På Island ble en plate plötulopi kjøpt inn (jeg kjøpte selvsagt ikke bare den, men de andre kiloene var ikke øremerket babystrikk) og en enkel rillestrikket jakkegenser ble strikket. Jeg bommet litt på masketall og strikkefasthet, så babygenseren ble litt stor - omtrent størrelse trekvart år. Siden garnet var drøyt strikket jeg like gjerne en i størrelse liten baby av restene. Barnet må jo ha nok klær fra begynnelsen av, også.


Nyfødtgenseren er enkel og søt. Litt grønn plötulopi (som var blant det andre garnet jeg kjøpte...) ble brukt på raglanfellingen, samt på kantene. Knappene ble kjøpt i en av de mange strikkebutikkene jeg var innom på Island. Armene er kanskje litt lange, men kan brettes opp.


Den store genseren fikk også knapper i grønt og heklekanter, denne gangen i olivengrønn NZ-lamullsgarn. Foreldrene hadde limegrønt bryllup og fargetrenden følges opp til barnet. Grønt er også en fin farge til begge kjønn, så tante har ingen problemer med å følge opp den.


Men, å gi bort strikkeklær er ikke territoriemerking godt nok. Dette, derimot, setter nok skapet på plass!

Akkurat passe diskret dekorert rygg til at den store genserjakken fortsatt blir brukt - men også klart nok budskap til at jeg trygt tør å dra over dammen for å studere mens barnet er hjemme i Norge. Om jeg er fornøyd? Ja! Om søs er litt oppgitt? Ja!

Noe sier meg likevel at dette ikke er siste strikkeplagg i kolleksjonen "tante sin..." :)

Postpakker og andre pakker

Den siste uken har det regnet pakker til meg. Litt fordi jeg og VISA-kortet har vært på surfetur og litt fordi jeg i neste uke blir enda et år eldre.

Med gravid venninne blir det babystrikking. Garn fra 123knit.com er obligatorisk erstatning av dyrere nøstebarngarn. De to hespene til høyre skal venninnen min ffå til å strikke nøstebarnteppe av.


Mine tre hesper ser slik ut. De to forreste blir nøstebarndress, den bakerste har enda uviss skjebne.


At det kun er pinner av typen Harmonie Woods (også kjent som HW) som gjelder, har vært klart i nettverdenen i over et år. Jeg har ikke kjøpt disse tidligere siden de utskiftbare settene har begynt på 60-cm lengde. Nå oppdaget jeg i midlertidig en nettbutikk som sendte den kortere varianten (som da kan gi 40-cm lange pinne) til Norge og måtte prøve dem. Konklusjon? Bursdagspengene fra farmor går nok til flere pinner, det er som å strikke med silke.

Denne lille skjønningen måtte jeg også prøve. Jeg er stor fan av 30-cm pinner fra Addi, men de stopper på 5.5 mm tykkelse. Denne røveren er 23 cm lang og størrelse 6.0 mm. Den er tiltenkt sokker i eskimo, men enda er den litt liten og jeg knoter vel mye. Konklusjonen avventes.

Av andre pakker jeg har fått er dette den mest orginale. Jeg lurte veldig da jeg pakket opp en vedkubbe. Påskriften på gavekortet lyder "1 stk rituell brenningen av termobok med tihørende pølser og vin. Innløses mot bestått eksamen." Jeg bare elsker kollokviegruppen min! Og jada, bokbål er politisk ukorrekt - men det virker forbausende motiverende.

Neste uke skal tilbringes på vinterferie med familien på Island. Eldre skal jeg også bli og feire gjør jeg nok med garnkjøp. En uke å se frem til, med andre ord.