Vinter og vår på Island

Island har fått en spesiell plass hos meg etter vinterferien vi tilbragte på Sagaøyen. Da tilbudet om å delta på konferanse på Island nå i juni kom, takket jeg selvsagt ikke nei. Noe vakrere enn Island, finnes nemlig ikke - og det å få se landet i to ulike fargedrakter var veldig spennende.




I mars gikk turen til det gyldne triangelet, som det kalles - Thingvellir, Gullfoss og Geysir.




Landet var hvitt, svart og isblått, selv solnedgangen hadde klare, kalde farger.




Nå hadde noen svingt penselen over landet. Grå lavasletter var forandret til grønngule mosetepper, gresset var irrgrønt og fjellene glødet.




Ekskursjonen gikk til Thorsmórk, dalen på bildet over, hvor flere isbreer kommer ned. Nye opplevelser var kjøring på lavagrusvei og elvekryssing med turbuss.


På vei hjem passerte vi Vestmannarøyene.


I likhet med resten av landet var solnedgangen nå blitt glødende og gyllen.

Nå ønsker jeg meg en islandsk viking, så jeg har en unnskyldning for å besøke dette vakre, vakre landet ofte. Og så gjør det ikke noe at det finnes bra garn på Island - Islandsøkonomien måtte støttes litt denne gangen også.

Landstemning

Tidligere dro byfolket på landet for å slappe av. Det gjør også vi, til hytten på landet - det perfekte avslappingssted. Etter å ha overtatt hytten av farmor har vi nok å henge fingrene i.


Ikke alle endringene vi gjør er dramatiske. Disse kjøkkenskapene er fra min farfars barndomshjem og ble tatt vare på til hyttebruk da huset ble revet. Skapene skal få bestå, men i hyllene under hersket et salig kaos. Praktiske ting sto fremme, mens de fine skattene var gjemt i skapene. Mamma og jeg ble mye mer fornøyd med tebokser, vekt og den flotte flintgryten fremme. Ølkassen i tre fant jeg i boden. Der har den stått i mange, mange år og vært vert for tennisballer. Jeg likte den bedre som krydderholder.


Denne gryten er så nydelig. I byen har farmor også et serveringsfag i samme serie. Jeg tror den er Figgjo (husker ikke hva det stod), men er det noen som vet hva serien heter?


Kaffe på landet traktes ned i kjele, en god kompromissløsning mellom kaffetrakter og kokekaffe.



Her ser dere hvor godt hekleteppet passer inn på landet. Akkurat nå er teppet på stedet hvil - jeg er tom for Eskimogarn og det å rekke butikkene som selger Eskimo, passer dårlig med arbeidstidene mine. Teppet er likevel 3/4 ferdig, så det bør gå fort når jeg først får tak i garn igjen.

Hekleteppe til hyttebruk

Sommerjobben min innebærer en times pendling hver vei. På bussen til jobb er jeg stort sett i drømmeland, men hjemveien er kvalitetstid til håndarbeid. Jeg burde brukt tiden på UFO'er, men det er jo så mye kjekkere å lage noe nytt!


Dette hekleteppet fra Drops har jeg lenge hatt lyst å lage, dog i friskere farger. Teppet hekles med nål 10, så dette bør være raskt arbeide.


Tidligere i vår fikk jeg masse Eskimo fra Kate, deriblant disse skattene i varme toner isupplert litt brunt. Det holder nok ikke til et helt teppe, men en god start er det. Fargene passer perfekt på hytten, så teppet skal få bo der når det er ferdig.


Lappene blir stooore! Her ser dere hånden min, som riktignok er ganske kort, men likevel. Hullmønsteret gjør at lappene ikke blir særlig kompakte og dermed unngås et svært tungt teppe.


Dette bildet illustrerer teppets eneste problem. Det fungerer dårlig å hekle inn trådene siden heklingen er så løs på nål 10, så samtlige trådender må festes til slutt. Eskimo sklir litt, så trådene må splittes før festing. Men - den tid, den sorg. Nå er det bare kjekt arbeide.

Far og datter på norske veier

Siden minstejenten hadde et utall ting som måtte flyttes fra Trondheim til Bergen, måtte pappa trå til. Han kom med varebil, som behørlig ble fylt med møbler, klær og annet man har samlet seg opp gjennom tre år i Barteland. Jeg fikk spørsmål om jeg nå var ferdig for godt - det er jeg nok ikke. To år av utdannelsen gjenstår, men det neste året skal tilbringes på andre siden av dammen - derfor var det greiest å flytte alt hjem.


Norge er et vakkert land og særlig i nydelig pinsevær. God tid hadde vi også langs veien, så turen hjem ble en riktig mini-ferie. Vi overnattet på Otta og stoppet ved Ridderspranget ikke langt unna, et flott juv med masse vann.




Vi stoppet også i Årdal og spiste lunch på gamle Lærdalsøyri. To flotte steder jeg ikke tenkte på å ta bilde av. Avstikkeren til Undredal ble derimot grundig dokumentert. En vakker liten bygd, inneklemt mellom fjell og fjord og kronet med norske flagg på Pinsedag.



Undredal er kjent for to ting - geitost og Norges minste stavkirke. Vi fikk med oss begge deler.


At pappa har vært på tur med strikkende hunkjønn før, er tydelig. Dette skiltet var både pappa og jeg overbevist om at lød "Garnstova." Tihi.


Når man snakker om garn - det ble strikket på turen. Pappa kjørte og jeg stod for strikking og prating, Fin fordeling og jeg og Klukka ble gode venner. Nå må jeg bare grave frem resten av garnet fra flyttelasset sånn at jeg kan få fortsatt.

Både far og datter var enige om at det hadde vært en helt super pinseferietur.